-
1 för att
konjunktionJeg drak mange kopper stærk kaffe, fordi jeg var nødt til at holde mig vågen
Inte för att jag är nyfiken, men jag behöver veta lite mer om det här
Det er ikke fordi jeg er nysgerrig, men jeg må vide lidt mere om det her
-
2 för att
konjunktionJeg drak mange kopper stærk kaffe, fordi jeg var nødt til at holde mig vågenInte för att jag är nyfiken, men jag behöver veta lite mer om det här
Det er ikke fordi jeg er nysgerrig, men jeg må vide lidt mere om det her -
3 honour
'onə 1. noun1) (respect for truth, honesty etc: a man of honour.) ære, heder, ærbødighet2) ((the keeping or increasing of) a person's, country's etc good reputation: We must fight for the honour of our country.) ære3) (fame; glory: He won honour on the field of battle.) heder4) (respect: This ceremony is being held in honour of those who died in the war.) (til) ære (for)/minne (om)5) (something which a person feels to be a reason for pride etc: It is a great honour to be asked to address this meeting.) ære, heder6) (a title, degree etc given to a person as a mark of respect for his services, work, ability etc: He has received many honours for his research into cancer.) æres-/hedersbevisning, utmerkelse7) ((with capital: with His, Your etc) a title of respect used when talking to or about judges, mayors etc: My client wishes to plead guilty, Your Honour.) herr dommer/borgermester2. verb1) (to show great respect to (a person, thing etc): We should honour the Queen.) ære, heder2) (to do, say etc something which is a reason for pride, satisfaction etc to: Will you honour us with your presence at the meeting?) beære3) (to give (someone) a title, degree etc as a mark of respect for his ability etc: He was honoured for his work with the mentally handicapped.) hedre, utmerke4) (to fulfil (a promise etc): We'll honour our agreement.) innfri, honorere•- honorary- honourable
- honours
- in honour bound
- honour bound
- on one's honour
- word of honour Isubst. \/ˈɒnə\/ eller honor1) ære2) høyaktelse, vørdnad, heder, aktelse3) ærbødighet4) verdighet, opphøydhet5) æresfølelse, ære, æresbegrep, æreskodeks6) ære, privilegium7) ( hos kvinne) kyskhet, ærbarhet8) ( kortspill) honnør, honnørkort9) ( golf) honour, honnør (det å være den første som slår tee-en fordi man vant ved siste hull), det å ha honnørenacceptance for honour ( handel) hedersintervensjon, intervensjonsaksept, aksept av nødlidende vekselacceptor for honour honorantdo honour to gjøre ære på vise ærbødighet overfor, hylledo somebody the honour of gjøre noen den æredo the honours opptre som vert, være den som serverer maten, være den som heller i glassenethe field of honor slagstedet, slagmarkenhave the honour of ha den ære åhonour bright ( hverdagslig) hånden på hjertet, jeg lover, æresord (også som spørsmål), kors på halsen (også som spørsmål)honours ( også) utmerkelser, æresbevisninger, hederstegn, hedersbevisninger (akademisk, også honours degree) forklaring: universitetsgrad ( akademisk) utmerkelse ved en eksamen, laudhonours are even ( britisk) det er en jevn kampan honours man en person som skal avlegge\/har avlagt honours degreehonours of war ( militærvesen) privilegier (gitt til beseiret fiende)honour(s) school eller honour(s) course høyere (spesial)kurs for honours degreehonour were honour is due æres den som æres børin honour bound moralsk forpliktet, æresforpliktetin honour of for å feire, for å hedre, til minne om, i anledningit's a great honour to me det er meg en stor ære, det er en stor ære for mega man of honour en hedersmann, en ærens mannmeet with honour ( økonomi) innløsemilitary honours militær honnør (ved begravelsen av en medsoldat)on my honour på æresord, med hånden på hjerteton my honour and conscience på ære og samvittighetbe on one's honour to være bundet på heder og ære til å, være bundet av sitt æresord tilpay somebody the last honours vise noen den siste ære, følge noen til gravenplace of honour hedersplass, æresplasspoint of honour æressakput someone on his honour avkreve noen æresordthere is honour among thieves det finnes æresfølelse selv blant tyverto somebody's honour be it said til ens heder må det sieswith the full honours med leverop (ved utbringelsen av en skål)word of honour æresord, hedersordIIverb \/ˈɒnə\/ eller honor1) respektere høyt, høyakte2) utmerke, hedre3) ( handel) innfri, honorere, løse inn (veksel)4) akseptere, ta imot5) ( religion) tilbe, høyakte6) beærebe honoured være beæret, ha den ærehonour a challenge ta imot en utfordringhonour somebody with gjøre noen den ære å, beære noen med, hedre noen med• will you honour me with a visit? -
4 tag
tæɡ 1. noun1) (a label: a price-tag; a name-tag.) etikett, (pris-/navne)lapp2) (a saying or quotation that is often repeated: a well-known Latin tag.) fast uttrykk; velkjent sitat3) (something small that is added on or attached: a question-tag such as `isn't it?') tillegg; vedlegg4) (a children's game in which one player chases the others and tries to touch one of them: to play tag.) sisten (lek)2. verb(to put a tag or label on something: All the clothes have been tagged.) merke (med etikett/prislapp)- tag onfille--------klut--------lapp--------merkelapp--------omkved--------tekstilavfallIsubst. \/tæɡ\/1) ( også EDB) lapp, merke, etikett, adresselapp2) stump, tamp, ende, haletipp, pigg, spiss, dopp (på skolisse)3) stropp, hempe, remse, flik, hank4) vedheng, tillegg, tilføyelse5) betegnelse, tilnavn, (øke)navn, epitet6) ( taggers signatur) tag7) floskel, klisjé, talemåte, forslitt vending, sitat8) refreng9) ( teater) sluttreplikk10) (amer., på bil) registreringsskilt, nummerskiltIIsubst. \/tæɡ\/( lek) sisten• let's play tag!IIIverb \/tæɡ\/1) sette lapp på noe, sette merke på noe, merke, tagge (også språkvitenskap)2) etikettere, forsyne med etikett3) utstyre med pigg4) betegne som, karakterisere som, stemple som5) forsyne med tag (med taggers signatur), tagge6) sette prislapp på7) ( hverdagslig) følge etter, følge med, henge med, henge i hælene på8) (amer.) stanse (om politi), anklage9) (amer.) forklaring: feste parkeringsbot på (en feilparkert bil)10) laste, legge skylden påtag (along) after somebody følge noen i hælenetag along with somebody bli med noen• tag along with us if you like!tag somebody henge i hælene på noentag somebody with something legge skylden på noen for noe stemple noen som noe, stemple noen med noetag something (on) to feste noe ved\/i, legge noe til, føye noe til, henge noe påIVverb \/tæɡ\/1) gi sisten2) ( i baseball) ta\/berøre spiller3) (i baseball, slang) slå til (ball)tag out stikke (med ball) -
5 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
6 sell
selpast tense, past participle - sold; verb1) (to give something in exchange for money: He sold her a car; I've got some books to sell.) selge, omsette2) (to have for sale: The farmer sells milk and eggs.) selge, forhandle3) (to be sold: His book sold well.) bli solgt4) (to cause to be sold: Packaging sells a product.) selge, få solgt•- sell-out- be sold on
- be sold out
- sell down the river
- sell off
- sell out
- sell up Isubst. \/sel\/1) salg, salgsknep2) skuffelse, kalddusj, nedtur, fiasko3) svindel(foretagende), lureriwhat a sell! for en skuffelse! snakk om å gå fem på!II1) selge, avhende2) selge, føre, handle med, forhandle3) selge, være lettsolgt, gå (bra), ha stor omsetning4) (hverdagslig, også overført) markedsføre, føre til salg av, skape interesse for, populariserehan solgte\/markedsførte ideen5) selge, forråde, svike6) ( slang) lure, narre, bedra, loppe, snyte, svindlebe sold out bli solgt ved tvangssalg, bli tvangsrealisertsell by the dozen selge dusinvissell easily være lettsolgtsell for gå for• your car ought to sell for £5000sell foreign se ➢ foreign, 2sell like hot cakes gå som varmt hvetebrødsell off selge ut, selge unnasell oneself selge seg selv, bli korruptsell one's life dearly selge livet sitt dyrtsell out selge ut, bli utsolgtselges, selges ut, la seg kjøpe opp\/ut tømme lageret, ha utsalg ha opphørssalg selge bedriften selge ved tvangssalg, tvangsrealisere ( hverdagslig) bli forræder, selge seg, forråde, gå på akkord, samarbeide med motparten ( historisk)forklaring: selge sin fullmakt som offiser og ta avskjedsell out to (la seg) kjøpes opp avsell short ( handel) spekulere i baissen undervurderesell slowly være vanskelig å selge, gå tregtsell somebody down the drain føre noen bak lysetsell somebody down the river forråde noensell somebody on something få noen med på noe, vekke noens oppmerksomhetsell somebody short ( overført) svikte noen undervurdere noensell up selge ved tvangsauksjonselge alt man eiersell well selge godt, gå bra, ha god omsetningsold again! lurt igjen!to be sold til salgs -
7 stopgap
noun (a person or thing that fills a gap in an emergency: He was made headmaster as a stopgap till a new man could be appointed; ( also adjective) stopgap arrangements.) nødhjelp/-løsning; midlertidigmidlertidigIsubst. \/ˈstɒpɡæp\/1) nødløsning, midlertidig foranstaltning, forklaring: noe som brukes i mangel av noe bedre2) midlertidig jobb3) vikar, stedfortrederIIadj. \/ˈstɒpɡæp\/midlertidig, som brukes i mangel av noe bedre, interims- -
8 ace
eis1) (the one in playing-cards: the ace of spades.) ess2) (a person who is expert at anything: He's an ace with a rifle.) ener, stjerne3) (a serve in tennis in which the ball is not touched by the opposing player.)4) (the ``one'' on dominoes or dice.)essIsubst. \/eɪs\/1) ( kortspill) ess, ener på terning2) ( golf) hull-i-ett3) ( om person) ess, stjerne, helt, ener4) flygeress, stjernepilot, mesterflyger5) ( tennis) serve-essace! bravo!, mesterlig!ace of hearts\/clubs\/spades\/diamonds hjerteress\/kløveress\/sparess\/ruteressbe an ace at være en kløpper ideuce ace en toer og en ener på terningkasthave an ace up one's sleeve ( overført) ha en trumf på hånden, ha noe i bakhånd, ha et ess i ermethold all the aces ( også overført) sitte med alle essene, sitte med trumfkorteneplay one's ace spille ut sitt beste kortwithin an ace of like ved, på nippet til, en hårsbredd fraIIverb \/eɪs\/1) (amer.) forklaring: klare (en prøve) lett og med beste karakter2) slå noen, utkonkurrere noen3) ( tennis) få inn et serve-ess mot4) ( golf) gjøre hull-i-ett, gå i hull med ett slag, gå i hullace in (to something) komme seg med på noe fordi man er heldigace out være heldig, ha flaksace someone out slå\/utmanøvrere noenIIIadj. \/eɪs\/stjerne-ace reporter se ➢ reporter -
9 captive audience
subst.forklaring: tilhørere som er tilstede fordi de venter på noe annet• run the advertisements in the middle of the News, then you have a captive audience -
10 fuse
I 1. fju:z verb1) (to melt (together) as a result of great heat: Copper and tin fuse together to make bronze.) smelte sammen2) ((of an electric circuit or appliance) to (cause to) stop working because of the melting of a fuse: Suddenly all the lights fused; She fused all the lights.) gå ut, slokne2. noun(a piece of easily-melted wire included in an electric circuit so that a dangerously high electric current will break the circuit and switch itself off: She mended the fuse.) sikring- fusionII fju:z noun(a piece of material, a mechanical device etc which makes a bomb etc explode at a particular time: He lit the fuse and waited for the explosion.) lunte, brann-/tennrørlunte--------sikringIsubst. \/fjuːz\/IIsubst. \/fjuːz\/ eller fuzebrannrør, tennrør, luntehave a short fuse ( hverdagslig) ha kort lunte, tenne lettIIIverb \/fjuːz\/1) ( spesielt om metaller) smelte2) smelte sammen3) slå sammen, fusjonere4) ( overført) sammensmelte, sammenslutte, forene5) ( om elektrisk lys som slukner fordi en sikring har gått) brenne ut, sluknefuse into sammensmelte til, forene tilIVverb \/fjuːz\/forklaring: utstyre krutt e.l. med (en) lunte -
11 nuisance tax
subst.(amer.) forklaring: skatt som virker irriterende fordi den betales med mange småbeløp -
12 soil
I soil noun(the upper layer of the earth, in which plants grow: to plant seeds in the soil; a handful of soil.) jordII soil verb(to dirty or stain: Don't soil your dress with these dusty books!) skitne til, tilgrisegrunn--------jord--------jordsmonn--------skitt--------smuss--------søleIsubst. \/sɔɪl\/1) jord, mark, jordsmonn, jordbunn, dyrkingsjord, muldjord, grobunn (også overført)ingenting gror her, fordi jorda er så skrinn2) jordbunnsforhold3) land, mark, jord, stednative soil fedre(ne)jord, fedreland, hjemlig grunnon foreign soil på fremmed jordpoor soil mager jord, skrinn jordrich soil fet jord, fruktbar jord, god jordtake soil søke tilfluktIIsubst. \/sɔɪl\/1) skitt(flekk), smuss (også overført)2) avløpsvann, kloakk3) forurensning, tilgrising4) gjødsel, gjødning, møkk, kompost5) ekskrementer, møkk6) latrine7) forklaring: myrlendt sted hvor dyr søker tilfluktIIIverb \/sɔɪl\/1) skitne til, grise til2) ( gammeldags) besudle3) ( hverdagslig) ha ufrivillig avføring, gjøre på seg4) rote i gjørme, grave i skitt, rote i søle5) søke tilflukt på myrlendte steder6) ( gammeldags) gjødsle7) befri, frigjøre, løse8) forklare9) gjendrive10) tilskitnes, bli skittensoiled linen skittentøyIVverb \/sɔɪl\/( landbruk) fôre med grønnfôrsoil cattle fôre kveg med grønnfôr
См. также в других словарях:
Western — Westernfilm er en filmform som blev udbredt, endnu før Hollywood blev Hollywood og egentlig endnu før filmen blev film; Den første film om togrøverier blev produceret i 1903 (af Edwin S. Porter), og den var den første der tog nærbilledet i brug… … Danske encyklopædi
§ 47. Komma ved selvstændige sætningsdele — (1) GENERELT Med komma afgrænser man ord eller sætningsdele der står med en vis selvstændighed, ofte ligesom udenfor sætningen. Selvstændige sætningsdele er kendetegnet ved at de i reglen kan udelades uden at sammenhængen bliver meningsløs. Komma … Dansk ordbog
Ludvig Holberg — Holbergs baggrund Den dansk/norske forfatter Ludvig Holberg blev født i Bergen, Norge i 1684 næsten et helt århundrede efter Descartes. Holberg var den yngste af seks brødre og hans far døde før Ludvig var et år gammel. Rent familiært kan det… … Danske encyklopædi
